<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Venter oljeprisoppgang: – Avhenger av hva Israel gjør

Irans angrep på Israel vil gi økt risikopåslag i både oljepris og tankrater når børsene åpner mandag morgen, mener Arctic-analytiker Ole-Rikard Hammer. 

Publisert 14. apr. 2024 kl. 15.08
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 647 ord
STRAMT MARKED: – Fleksibiliteten i markedet er redusert, derfor vil dette kunne få en effekt i form av økt risikopåslag, sier olje- og tankanalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities. Foto: Iván Kverme

– Nå henger det veldig på hva Israel gjør. Dette var jo et gjengjeldelsesangrep fra Iran mot en påstått bombing fra Israels side, sier olje- og tankanalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities.

Natt til søndag skjøt Iran hundrevis av droner og raketter mot Israel. Konflikten i Midtøsten har blitt stadig mer spent, og nattens angrep fra Iran skjer etter at landets konsulat i Damaskus ble bombet 1. april. 

Krigssituasjoner i Midtøsten pleier normalt å fyre opp under både oljepris og fraktrater for tankskip, og helgens utvikling vil ikke være noe unntak tror Hammer.

– Spørsmålet nå er om Israel vil slå tilbake mot Iran på et eller annet vis. Da er man inne i det militærekspertene snakker om, altså en trappetrinnseskalering, og risikoen for at begge parter gjør noe galt i en sånn situasjon gjør at ting fort kan komme ut av kontroll, sier han.

Hammer poengterer at Iran har vært veldig nøye på at det ikke ønskes noen eskalering, men at det for aktørene i markedet har blitt høyere risiko, i form av at man frykter en situasjon som kommer ut av kontroll.

– Derfor blir det med stor sannsynlighet et risikopåslag i oljeprisen mandag morgen. Iran har gjort et angrep, og verden venter på hvordan Israel vil respondere, sier han.

ANGREP: Flere objekter i himmelen over Jerusalem natt til søndag. Foto: Reuters

Økt risikopåslag

Analytikeren forteller videre at det samme gjelder for tankskipmarkedet.

– Enhver situasjon hvor du har risiko rundt oljeforsyninger, så vil markedet svare med å forsere utskipninger og det er klart at da spilles ballen over til rederne. Da blir det selgers marked for tankrederiene, og dette vil gi risikopåslag i tankratene med basis i hva vi vet pr. nå, sier han.

Hammer forklarer imidlertid at slike utslag har blitt mer moderate de siste ti årene ettersom oljemakedet har blitt mer fleksibelt blant annet som følge av amerikansk skiferolje.

Som eksempel så falt oljeprisen etter at Israel ble angrepet av Hamas i oktober, og selv da Iran angrep Saudi-arabiske oljeinnstallasjoner i 2019 så ble det kun moderate og kortvarige utslag.

– Så lenge oljeproduksjonen ikke er rammet så vil jeg forvente at det også blir tilfellet denne gangen og ser for meg en oppgang på et par dollar kanskje, neppe vesentlig mer. Prisen har jo gått noe på dette i forkant, sier han.

– Det viktige her er at det fundamental bakteppet er sterkt og oljemarkedet har blitt mye strammere i løpet av første kvartal enn hva mange hadde sett for seg, sier han og fortsetter:

– Fleksibiliteten i markedet er redusert, derfor vil dette kunne få en effekt i form av økt risikopåslag.

Stramt marked

– Hvordan skal man som investor forholde seg til denne utviklingen?

– Det er veldig vanskelig å svare på, fordi jeg tror ikke det finnes ett enkelt svar. Det vil avhenge av investeringshorisont og risikoprofil, også videre.

– Historikken har vist at det i krigssituasjoner gjerne har vært «buy the rumor, sell the fact». De siste ti årene har det vært riktig å selge på fryktbaserte oppganger. Om det er tilfellet nå gjenstår å se. Imidlertid er det vår oppfatning at det hovedsakelig er fundamentale forhold som har drevet prisen opp de siste par månedene.

Hittil i år er oljeprisen opp over 17 prosent, fra 77 dollar ved inngangen til året til rett over 90 dollar fatet.

– Markedet er i stram balanse, forbruket er bra, global produksjon er sidelengs og oljelagrene er på vei ned. Det er bakteppet man må holde fast ved, også har man ikke kontroll på de kortsiktige prisfluktuasjonene, sier han.